En travel Fredagsmorgen med Norsk Gjenvinning på besøk på blanda. 

 Film fra slagguthelding fra forrige uke.

 Styrebord for bormaskinen.

 Metallprøve i digel. 

 Brukes til kommunikasjon med kontrollrom.

 Styrebord til stakemaskin. 

 Styrebord til tappehullskanon.

 David til venstre med metallprøve i koppen.

David heller prøven i digelen.

Torsdag 20.12.2012
Formiddag – B-Skift

Fulgte tapper denne dagen. På B-Skift bytter David og Thorleif på jobbene logistikk (krankjører) og tapper. Sist jeg var på tappa fulgte jeg Thorleif, denne gangen var David på tappa. Dette gjorde at første tapperunde gikk mer til observasjon enn handling, for å få med meg Davids rutine. Jeg var denne gangen, til en forandring med helt fra starten og fikk se mer av forberedningene som å slå på sikkerhetsbrytere til stakemaskin, og å plassere øsene under renna.
I senere tapping var jeg i styringa til bormaskinen. Bormaskinen er et stort bor som har som mål å åpne ovnen. Det en egentlig kan tenke når det kommer til bormaskinen er at framgangsmåten er tilnærmet lik et håndbor, med det at det ikke skal borres kontinuerlig i og med at dette vil føre til at boret vil sette seg fast. Det vil si at boret skal mates rolig gjennom ovnen.
Når åpning er oppnådd skal boret kjøres til side, og det skal “calles” opp til ovn 11 kontrollrom for å gi beskjed om åpning.

HMS: Bormaskinen er det viktig at blir plassert rett i forhold til renna, om feil plassering vil det bli problematisk å stenge ovnen etter tapping. Bormaskinen må festes i ønsket posisjon før boret vil starte opp.

I det ovnen har fått åpning renner materialet med varierende trykk ned i øsa. For å få riktigst mulig prøveresultater av HC metall/slagg må strålen vurderes ut ifra metall og slagg. En skal i prøva, som tidligere sagt ha enten kun metall eller kun slagg.

I dagens første tapping var det mye trykk og materialet som først rant ut var metall. Dette så vi fordi strålen var lys og det kom mye gnister. Det åpnet for finne forhold til å ta metallprøve, men problemer i blanda gjorde at ovnen spyttet ut koksbiter som ikke var smeltet, som igjen førte til problemer for å ta prøva. Kun minutter etter første forsøk forsøkte David en nå prøve. Denne gangen med suksess.

I tappingen der jeg var mer inkludert tappet vi fra A-side. På denne siden er det av en grunn oftere lavere trykk, og tappingen tar lengere tid. Dette stemte med det jeg fikk oppleve. Det var lav hastighet og en blanding av slagg og metall gjennom mesteparten av tappingen som til rundt en time, fra åpning til stenging.

Tapping utføres på to sider av ovnen: - A-side og C-side. A-side vil si under A-elektroden, og C-side vil si under C-elektroden. Tappingen skal utføres annenhver gang på a-side og c-side.

Jeg både ladet og kjørte tappehullskanonen i dag (som forklart i tidligere innlegg). I tillegg til å slå av styrestrøm og luftventil etter bruk.

Fredag 21.12.2012
Formiddag B-Skift

Fulgte igjen tapper Thorleif. Siden jeg hittil har forklart så mye jeg kan om tapping vil jeg i dag blogge mer om forholdene på tappa og det jeg ellers kommer på.

I løpet av skiftet var jeg med på fire tappinger (to på A-side og to på C-side). Begge disse sidene mener jeg har sine fordeler og ulemper. Blant annet er det ofte treg tapping på A-siden og en blir derfor sittende igjen med noe dødtid etter alt som kan gjøres før stenging er gjort. På C-siden var boret et problem for meg i dag.

Første tappingen var på A-siden der alt så ut til å gå greit helt til meg og Thorleif ble lurt til å tro at øsa var full ved peiling. Det gjorde at vi stengte før øsa var på ønsket vekt. Da måtte vi i full fart forberede en ny tapping på C-siden for at vi skulle få nok metall til at M.O.R.-kjører skulle raffinere metallet, som alltid er ønsket for oss på ovn 11.

PEILING:Siden vi peiler fra toppen av slaggdekket, og ikke fra øsetut-nivå. Endrer vi peiledybde til 30 cm. Da blir det ca. 20 cm igjen ved stenging.
Vi skal ikke ha fulle metalløser!Avbryt tapping når det er 30 cm eller mindre igjen på peilestaven.

Jeg hjalp Thorleif med de forberedelsene som skulle gjøres for at vi skulle komme fort i gang, og det var meg som skulle bore. Jeg vet ikke hva som forårsaket det, men det var her vanskeligere å bore en på A-side og klarte da og sette fast boret i det jeg fikk åpning. Thorleif hjalp meg få det ut, og da var boret selvfølgelig også bøyd. Jeg beklaget da hendelsen å boret selvfølgelig roligere på neste tapping på denne siden for å ikke oppleve lignende igjen, men denne gangen var det også vanskelig å bore.

Thorleif er en mann som sier at den beste måten og lære på er å prøve, og dette merker jeg mye til når jeg følger han på tapping i og med at jeg får mye ansvar for forskjellige oppgaver jeg fremdeles er ny i. Jeg mener jo dette er bra, men kjenner at stress fort kan bygge på når jeg for eksempel må bore.

En veldig bra og læringsfull uke der jeg har vært innom det meste av tappersoppgaver. Men tapper skal også kjøre kran og det for ikke jeg gjort før lenger ute i opplæringen.

HMS: Sølvfrakk (aluminiumsfrakk) og tappehansker skal også brukes når tapper skal ta prøve.

I forrige innlegg sa jeg et par ting jeg nå vil rette på:
- Jeg sa jeg skulle finne ut mer om staking, og det har jeg nå delvis gjort. En staker med formålene og få høyere fart på tappinga og å få presset fram mer metall eller slagg for å få ut de mengdene en vil ha av materialene.
- Jeg sa også at det å rense renna skal gjøres etter hver tapping noe som ikke helt stemte. Det er vanlig og gjøre dette etter skiftets siste tapping. Men det er likevel vanlig å lett lage en ren bane i midten av renna.
- Jeg påpekte i HMS-kolonnen at støvmaske skal brukes. Det er ikke et must, men er en stor fordel for egen helse.


 

Torsdag 13.12.2012
Ettermiddag – B-Skift

Fulgte igjen blanda med bis ansatte Charlotte som selv er ganske ny opplært på arbeidsplassen. Vi gjorde dagens arbeidsoppgaver sammen som; labbprøver, rengjøringsrunde og vektkontroll. Vekt kontroll er noe jeg hittil kun har gjort i praksis, men enda ikke lært teorien av. Derfor er det per i dag vanskelig for meg å forklare målet og prosessen, men det er noe jeg vil gjøre senere under opplæring.
Jeg har lenge blitt advart om at vinterens kulde bringer problemer i blanderen, dette har jeg fått en god smakebit av i dag. Det fungerer nemlig slik at siloer der det er lette og små materialer har lett for å fryse fast i store kuler som forårsaker heng i siloer. Det kan til tider være et vanskelig og tungt arbeid å få løst opp i heng, men det er kun en av mange arbeidsoppgaver som er nødvendig for at anlegget skal fungere.

Fredag 14.12.2012
Ettermiddag – B-Skift

I dag har jeg avtalt og følge tapperen som igjen blir noe nytt for meg med tanke på at jeg kun har vært med tapper et tidligere skift i løpet av lærlingtiden hittil. På tappinga er det mye å passe på og det er alltid noe å gjøre. Mye av arbeidet gjelder det å arbeide med klokka samtidig som tappingen må følges nøye gjennom hver enkelt operasjon.
Fra tappingen påbegynner, etter åpning i ovnen gjelder det å ha en systematisk og oversiktlig rutine. Alle har lært forskjellig og utfører arbeidet med forskjellige framgangsmåter. Tapperen jeg nå fulgte tok metallprøve rett etter åpning. Når en skal ta metallprøve gjelder det først å se på strålen fra ovnen om det er rent nok metall til å ta prøve. For å se dette må du kunne se forskjellene på slagg og metall:
- Metall er lysere i fargen.
- I motsetning til slagg, gnister det av metall.
For å ta metallprøve skal prøvekoppen holdes oppe i området før strålen treffer renna, for best å skille mellom metall og slagg.
Slaggprøva tas derimot på enden av renna, og skal tas når strålen er mørk-glødende. Etter du har holdt prøvekoppen inne i strålen må innholdet skummes for å få fjernet eventuell slagg som har kommet med i prøva. Så skal innholdet i prøvekoppen heldes ned i en støpeform. Det tar bare noen få sekunder før prøva er fast og kan legges inn i en stålbeholder.
Får å nå kontrollere at prøva du tok er bra rister du på beholderen og hører på “ klirre-lyden” mellom prøva og beholderen. Metall vil lage en renere lyd enn slagg.
Etter at jeg selv fikk forsøkt dette et par ganger fikk jeg høre at prøva jeg hadde tatt hørtes veldig ren og fin ut, noe tapper sa mange ser på som krevende.
Metallprøva rett fra ovnen, altså renneprøve, er uraffinert og vil da ha et fast karbonnivå på 6,96 %, noe som blir kalt HC-metall og HC-slagg (high carbon).
Men det er selvfølgelig mer på tapping enn å ta prøver. Blant annet fikk jeg også prøvd med på staking, som gjøres fra innsiden av tappebua. Så vidt jeg har forstått fra denne dagen er meningen med det å stake å få mer fart på tappinga dersom det er lite trykk, men dette kommer jeg til å undersøke grundigere og lære mer om i framtiden min på Eramet. En annen del av tappinga som jeg fikk lov til å delta med i dag var å styre og å lade tappehullskanonen.
Kort forklart: Tappehullskanonen er apparatet som stenger åpningen i ovnen. Den skal kjøres fram til ovnshullet og presses fram og trykke stengemasse mot åpningen. Her skal kanonen stå å presse på i rundt fire minutter.

Selve tappinga består av flere operasjoner jeg ikke har forklart. Både fordi jeg ikke enda har vært gjennom alt, og fordi jeg heller ikke føler meg sikker nok til å forklare enhver del av operasjonen. Noe av dette inkluderer:
- Peiling – gjøres for å måle slaggnivå i øsa.
- Krankjøring – som tapper brukes kran både til “rensing” av øse og for å hele ut slagg.

Etter stenging gjenstår fremdeles to avgjørende oppgaver.
- Rensing av renne.
- Lading av kanonen.

Etter tapping vil renna være fylt opp med stivnede rester fra sist tapping. En veldig viktig del av jobben som tapper er å rense renna og gjøre den klar til neste tapping.
Dette gjøres ved å spette løs restene, eventuelt spa ned det som ikke sklir ned i øsa av seg selv. Når renna er så ren som mulig skal det helles noe pulver i renna som skal gjøre det vanskeligere for restene å binde seg fast med selve renna.

Så gjenstår siste oppgave, og lade kanon. Enkelt forklart gjøres dette ved å smøre innsiden av kanonen med fett og fylle på med seks klosser stengemasse. Det er også viktig å vri om luftventil og slå av styrekontrollen til tappehullskanonen.



På slutten av dagen var jeg også med på blanda for å hjelpe til med heng, som også i dag var en utfordring.  
 
 

HMS: Under arbeid med tapping skal det benyttes både flammehemmende-arbeidstøy, tappevisir, nakkebeskytter og støvmaske. Samt generelt verneutstyr som hansker, vernebriller, vernesko.

Bilder

Jeg har tidligere ikke lagt ut bilder på bloggen fordi jeg hører til på ovn 11 der du blant annet også finner M.O.R.-anlegget som ikke kan avbildes. Jeg har nå derfor noen bilder fra forskjellige områder på ovn 11 som ikke inkluderer MOR. 

                                                   

Dette er en av sandsengene på Ovn 11. Her støpes metallet.

Nærere bilde av sandsengen som illustrerer størrelsene på hver enkelt plate metall.

Dette er Eramets ferdigvare.

Ferdigvarer blir lagt i binger, sortert etter størrelse. Her ifra gjenstår bare frakt.

Slagget fra ovn 11 blir lagt til kjøling, før den blir solgt til ovn 10.

Noen kunder ber om å få metallegeringen i slike poser, med en bestemt vekt.

Bilde fra knusehallen, her blir platene knust i kundens valgte størrelse.

Dette er ferdigvare før knuser. Her legges det til kjøling.

Bilde fra kaia.

Bilde fra kaia fra innsiden. Bilde illustrerer lengden på kaia. På bildet ser en også råvarestabler.

Rullebåndet fra råvarelager opp til ovn 10.

Bilde av renna, tatt oppe på tappebrisken.

Dette er renna under tapping. Her renner både metall og slagg fra ovnen ned i øse.

Tapper skal ta metallprøve. I denne boksen på gulvet har tapper nylig støpt ut metallprøve.

Bildet tatt fra innsiden av tappebua. Her styres bormaskin, stakemaskin og tappehullskanon. Samt data for tapping registreres her.

Dette er et bilde av metall- og slaggprøva som er tatt senere, slik at prøvene har fått kjølt seg ned nok til at det ikke lenger gløder.

 Tappehullskanonen i aksjon, i ferd med å tette tappehullet. 

Etter tapping blir øsene kjørt frem. Øse nærmest kamera vil inneholde metall og øsen(e) framfor vil inneholde slagg.

Torsdag 29. November forklarte jeg i bloggen om søl i blanda. Slik så det ut denne dagen.

Bilde er fra innsiden av råvarelager.

Torsdag 06.12.2012
Formiddag – D-skift

Jeg fulgte blanda i dag, og siden jeg har tatt labbprøva og har tillatelser å ta prøver på egenhånd tok jeg meg av flere av disse. Etter min første prøve var jeg med på å løse opp i heng fra døgnsiloer, samt en miljørunde på gassgjenvinnings- og renseanlegg. Som jeg tidligere i bloggen har forklart. Jeg fikk denne gangen en grundigere gjennomgang av miljørunden. På kontrollrommet etter runden ble jeg vist hvordan dette ser ut på flytskjema på data. Vi var denne gangen også innom sentrifugen, der fikk jeg klarere beskjed om hvordan det skal se ut, og hva som blir regnet som galt og må varsles.
Sentrifugen er det siste slammen skal innom før det leveres bort fra bedriften og videre industriavfall. Sentrifugen er det siste for slammen fordi den separerer vann og slam og gjør slammen så tørr som mulig for levering.
Ny labbprøve fulgte etter miljørunden.
Koksfuktmålingen var allerede påbegynt da jeg kom til jobb så jeg slapp denne i dag.
Og tilslutt en LC metall og slaggprøve.

Fredag 07.12.2012
Formiddag – D-skift

På formiddager fredag skal blanderen sette fram bøtteprøver til labben, som tidligere skrevet. I dag var jeg tidligere på jobb å fikk dermed med meg både:
- koksmåling
- bøtteprøver
- HC metall/slagg prøve og MC metall prøve.

HC-prøver er noe jeg kun har tatt et par ganger tidligere, så her fikk jeg med meg blanderen til å veilede meg. HC-metall- og slaggprøver er for det meste lik framgangsmåte som med MC, som jeg oftest tar meg av, bortsatt fra:
- HC-prøvene er tatt rett fra tappinga og kommer derfor i en utstøpt klump, som må knuses i HC-knuser. I motsetning til MC som kommer i små metall biter fra sandsenga.
- HC og MC settes på forskjellig program på finknusing.
- HC har fast karbon på 6,96%.

Etter dette har jeg tatt meg av resten av prøvene i løpet av formiddag, i tillegg til en eldre prøve som ikke var blitt lagt inn til røntgenmaskin.

Torsdag 29.11.2012

Jeg fulgte skiftplanen og jobbet formiddag e-skift denne uken. På blanda var det i dag mye problemer på grunn av en hendelse i natt der en mater løsnet og etterlot seg store mengder med råvare søl nede i både førsteetasje, skjenken og veiedørken. I tillegg til dette måtte vi fikse opp i heng i siloer. Det ble bestilt en suge bil fra norsk gjenvinning som tok seg av det meste av det i skjenken og diverse andre tjenester. Vi på blanda fikk ikke ekstra rydde arbeid utenom rydde rutinen mot enden av skiftet. Jeg har fulgt blanderen og tatt med av koksfuktmålingen. Den fungerer slik at en skal:
- veie opp en kilo fra hver kokssilo.
- Sette koksen inn i en ovn på 180^o.
­­­­- Ta den ut etter 3 timer.
- Veie og skrive opp vekten før og etter ovnen.

Vekt forskjellen blir sendt til labb arbeiderene som skal regne ut mengden koks som trengs i blanda.

Jeg har selv også vært på labbprøver i dag og kjørt LCFemn. Dette er ikke noe nytt for meg, men det er en god repetisjon ettersom at det i det siste har vært mye arbeid med andre ting og lite arbeid på labb. 

Fredag 30.11.2012

Fredagen startet brått med både koksmåling, labbprøver, bøtteprøver og en sjekkrunde. Labbprøver tas av både metall og slagg og er en viktig del av kvalitet.
Bøtteprøver gjøres ved at vi fyller en halv bøtte med bestemte råvarer gitt av ovnskjører. Med disse bøttene skal følge med en lapp med nummeret på siloen råvaren er tatt av. Prøvene skal bringes til labben der labbarbeiderne overtar arbeidet.
Sjekkrunden vi tok er egentlig ikke nødvendig på formiddag, fordi dagtidsarbeidere er til stedet og tar seg av slikt. Jeg var allikevel med blanderen generelt for å få se hva og hvor en sjekkrunde foregår og innebærer. Vi var innom:
- Slammpeiling – Måle mengde slamm i settlingstank. Varsle om over 80 cm slamm. 
- Sentrifugesjekk – sjekke hydraulikktrykk, ledningstemperaturer m.m. og eventuelt varsle om feil eller uønsket trykk.
- Polymer fat/tilførsel – Sjekke at ikke polymer fatet går tomt, og se ved settlingstanken at det er polymer i vannet som blir tilført i slammet.

Polymer:
Polymer (flokuleringsmiddel) består av en kjemisk sammensetning som er gjentatt mange ganger og sammen former en lang kjede. Nylon er ett eksempel på syntetisk polymer. Før bruk blir polymeren tynnet med ca 100 deler vann og pisket kraftig sammen for å bryte opp den beskyttende hinnen og frigjøre polymerkjeden.

Slammet som bunnfelles i settlingstanken blir annenhver time pumpet over til slamtanken. Slamtank benyttes fordi settlingstanken ikke har kapasitet til å holde store slammengder. Pumpa som pumper til slamtanken (P5) går 15 minutter ad gangen.

PAH:
- PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av rundt 200 forskjellige kjemiske forbindelser.
- PAH finnes i tjæreprodukter, kull og mineraloljer (tunge fyringsoljer)
- PAH dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale og fossilt brensel.
- 16 av de 200 stoffene PAH består av kan være mulige kreftfremkallere.
- De største generatorene av PAH er biltrafikk, metallurgisk industri, oppvarming av boliger og arbeidsplasser, asfaltverk, impregneringsstoffer, tilsetningsstoffer for maling og beis, samt kjemisk-teknisk industri for framstilling av fargestoffer.

Senere var det også en ny labbprøve (MC metall), like før koksfukten var ferdig. Og enda en labbprøve (LC metall) og rengjøringsrunden i første etasje. 

Torsdag 15.11.2012

Formiddag Torsdag var det problemer med blanda som forårsaket forsinkelser. Siden blander er den arbeidskategorien jeg stort sett blir opplært i hittil var det ikke så mye jeg kunne være med på i dag. I tillegg har vi fremdeles med oss de utplasserte elevene som også hjelper til på samme måte som meg.
Jeg brukte mye av tiden min på jobb i dag med å stille spørsmål til forskjellige ansatte som kunne komme med nyttig informasjon til rapporten jeg jobber med.
På slutten av dagen ba jeg om å få være med på en “oppfriskning” på laboratoriet, fordi det i senere tid har blitt lengre perioder mellom hver gang jeg har vært å tatt prøve grunnet diverse hendelser/avtaler.
Jeg har også hjulpet til å bære kjøleskap til kontrollrommets kjøkken som har skaffet nytt interiør.

Fredag 16.11.2012

Da morgenmøtet i dag pågikk, reiste jeg rundt i bedriften for å samle inn informasjon om kvalitet og krav. Det visste seg at flere av personene jeg ville snakket med var enten opptatt eller ikke til stedet. Etter morgenmøtet har jeg pratet med kontaktperson Cathinca i henhold til HMS-rapporten. Hovedtema for samtalen var “morgenmøtet” der jeg blant annet ville vite hva det omhandler, hvorfor det gjøres og hva som blir gjort. Etter samtalen reiste jeg med Cathinca bort til Inger som jobber på teknisk, for å få informasjon om kvalitet og ISO standarder og hva det vil si å være del av en ISO standard. Inger anbefalte meg å videre snakke med innkjøpsavdelingen om krav til leverandører, og kunde behandler for krav for kunder og markeder. Jeg har samtalt med innkjøp og fått flere ideer om blant annet vedlegg til rapporten.
Før jeg gikk for å samtale med kundebehandler Åse Berit så jeg blanderen på skiftet stikke for å ta noen labbprøver. Siden Åse Berit ikke hadde noen anledning til å snakke gikk jeg videre til labben for å hjelpe til å få arbeidet der ferdig. Jeg ble her satt til å gjøre K8 (Nitrogen-kontrollprøve), og en K9 (Karbon-kontrollprøve). Disse prøvene fungerer på eksakt samme måte som vanlig metallprøver, bortsett fra at stoffet som blir kontrollert har en fast verdi, med en toleransegrense på + - 0,05.
Jeg møtte Hans Ole, sammen med Fredrik, for å snakke om rapporten. Dette gjorde at jeg ikke rakk dagens rengjøringsrunde. 

Mandag 12.11.2012

Var på jobb i dag for å samle inn så mye stoff som mulig. Jarle fra teknisk hjalp meg med å finne de rette personene å snakke med og å avtale møter. Jeg snakket med lederen for ENPs’ indre-miljø som viste seg å være et mye mer komplisert kompleks enn forventet. Han fortalte om en indre- /ytre-miljøprosedyre som inkluderer arbeidsmiljømålinger, arbeidsplassundersøkelser og arbeidsmiljøkartlegging, lett sagt. Han forklarte meg flere måter dette blir utført med f.eks. å sette diverse typer målinger på en arbeider å dokumentere og planlegge tiltak dersom avvik fra tillat arbeidsforhold. Det blir gjort målinger av støv, røyk og gass under denne prosedyren.
Etter dette gikk jeg får å skrive ned det jeg hadde funnet ut. Jarle ba meg dra til elektro og automasjon for å snakke med en ansvarlig for MRU. Jeg fikk se på MRUs flytskjema og hvordan systemet ser ut og virker på dataen. Dette var meget interessant informasjon, men ikke veldig nyttig i forhold til HMS-rapporten.  

Jobb innlegg

Torsdag 08.11.2012

Jobbet em med b-skiftet. De neste tre ukene skal prosessoperatørene på ENP ha med seg utplasserte kjemi/prosess elever. Dette gjør at jeg som lærling på blanda har mindre å gjøre i egenandel. Jeg har tatt med meg de utplasserte på labben for å ta prøve i lag. Siden jeg da er den eneste av oss med labbgodkjenning i boks fungerer jeg relativt like mye som lærer og lærling selv. Jeg tok meg selv av rengjøringen nede i 1. etasje og nede i skjenken. Jeg har jobbet med rapporten, og avtalt møter med arbeidere fra forskjellige avdelinger til Fredagen.

Fredag 09.11.2012

Jeg møtte opp en time før skiftet mitt skulle på i dag, fordi jeg hadde avtalt en runde med en ansatt som skulle forklare og vise trinn for trinn av prosessen fra kai til kai. Her fikk jeg illustrert prosessen fra skipene som kommer med råvarene, hvor og hvordan de blir fraktet i døgnsiloer, hvor platene fra sandsengene blir lagret og hvordan de er sortert, hvor platene knuses i størrelsene kunden ber om, og videre hvordan ferdig varen knuses og pakkes for lasting, samt en grei oversikt over de forskjellige arbeidsoppgavene og hva de innebærer.

 Vi gikk også for å se slagglagringen fra ovn 11. Jeg ble forklart at slagget fra 11 inneholdt nok mengder mangan at det blir kjøpt opp av ovn 10 til bruk i smelteprosessen.
Etter denne turen var jeg innom Anne Karin på leveranse. Jeg snakket med henne angående kunder av Eramet Norway. Jeg ble fortalt hvor kundene holder til, hvilke industrier kundene innebærer, og litt om hva som blir brukt til hva. Dette gjorde jeg mye for å få økt kunnskap om Eramet generelt av interesse, men også for å se om det dukket opp noe aktuelt til rapporten jeg jobber med.

Jeg har fått satt av litt tid på skiftet for å jobbe med rapporten og føler at de to turene/samtalene jeg har hatt tidligere denne dagen har visst seg å komme til stor nytte.

Ellers har jeg gjort vanlige arbeidsoppgaver som labbprøver og rengjøring. 

Jobb innlegg

Torsdag 25.10.2012

I dag var det planlagt vedlikeholds stans i ovn 11 i fem timer. I disse timene ble jeg, sammen med andre skiftarbeidere og lærlinger satt til å sope gulvet rundt, og ovenpå ovnen.

Fredag 26.10.2012

I dag har jeg arbeidet med flere labbprøver. I tillegg har jeg tatt en labbgodkjenning, som gjør at jeg får lov til å ta labbprøver på egenhånd.
Jeg fikk en omvisning borte ved SRA-anlegget og fikk se hvilke elementer dette besto av.

Jobb innlegg

Lørdag 29. september 2012Denne uken jobbet jeg helgeskift. Dagens første oppgave fant sted på labben der jeg var med på produktprøve av Mc- og Hc-metall, og slagg prøve. Deretter jobbet jeg sammen med en ansatte inne i veiedørken med å løse opp heng i en silo. Nærmere 9 tiden startet jeg en koksmåling, som jeg selv tok ut og veide etter 2,5 timer. Så var det tilbake til labben med Mc-metall. Nå tok jeg også en K8, nitrogen kontrollprøve. Jeg dro videre til 5etasje og kjelleren for å sope. Dagens siste oppgave var en prøve av både Hc- og Mc-metall og slagg igjen.

Søndag 30. september 2012
Jeg startet dagen med å sette inn en koksmåling. Så tok jeg analyser på labben to ganger. Jeg har i dag fått bedre oversikt over røntgen-maskinen og lært meg og delvis på egenhånd legge inn prøva til røntgen. I dag var det igjen trøbbel med heng i siloen. Det løste vi opp med å stake i siloen med en lutstake. Etter dette var det en god periode igjen til neste blås, som betydde at jeg hadde lite å gjøre. Den perioden brukte jeg på å lese i e-pro, der det står om forskjellige arbeidsoppgaver og rutiner, når de gjennomføres og hvordan. I tillegg står det opplyst hva av verneombud som er påbudt under de forskjellige øktene. Så var det ny trippel labbprøve igjen. Etter rengjøring, som jeg i dag bare måtte utføre i under etasjen, var jobb dagen slutt.

Jobb innlegg

Torsdag 20. september 2012
Jobbet formiddag sammen med E-skiftet. Var med på labbprøver av HcFeMn, McFeMn og slagg tidlig på morgen. Senere på dagen ble jeg satt på en «test» på labben der jeg skulle prøve å utføre prøven så selvstendig som mulig. Jeg var med på rengjøringsarbeid (soping) oppe ved samlebåndene. Vi satte også inn koksmåling. Igjen var det tilbake til labben der jeg uten tilsyn skulle kjøre en egen metallprøve.

Fredag 21. september 2012
Dagen startet på labben, der jeg skulle ta en karbon og en nitrogen prøve av metall. Etter dette skulle jeg også ta en K8, kontrollprøve av nitrogen. Så fikk jeg beskjed om at det var heng i silo 11 og ble bedt om å se hva jeg kunne gjøre med det. Sammen med en annen klarte vi å få løst opp i siloen. Så var det tilbake til veiedørken for å sette inn en koksmåling. Etter 3 timer gikk jeg får å ta den ut av ovnen og veie skålene med koks igjen. 

Jobb innlegg

Torsdag 13. september 2012
Torsdagen var den første dagen min på ovn 11, der jeg herifra skal jobbe fast. Jeg ble satt inn i formiddagsskiftet (fra 06.30 – 14.30) med A-skiftet. Til vanlig skal jeg jobbe med E. Jeg fikk en god omvisning på ovnen der jeg ble introduserte for forskjellige innretninger, og hva som skjedde hvor i prosessen. Jeg ble satt til å være med på en labbprøve av legeringen McFeMn (medium carbon ferrium manganese). En legering er en kobling av to eller flere grunnstoffer. I dette tilfelle; mangan, jern (ferrium), silisium, karbon og fosfor. Prøven jeg tok kalles for MOR-prøve. Deretter var jeg med å passe på under utstøping av metallet. Metallet blir da hellet ut i en sandseng, der det skal ligge til det er stivnet. Når metallet er støpet blir det kjørt vekk og knust i størrelsene kunden selv vil ha det. Jeg fikk beskjed om å ikke ta på metallet selv om det var sluknet fordi det fortsatt kunne være opp i tusen grader celsius. Senere på dagen var jeg med på sopejobben oppe i etasjene.

Fredag 14. september 2012
Jobbet igjen formiddag skift, med A. Jeg ble sendt rett til labben etter jeg var ferdig skiftet. Der skulle vi ta labbprøver av McFeMn og slagg. Umiddelbart etter prøvene ble jeg med to andre fra skiftet opp til siloene for å hente råmaterialer. Grunnen til at vi må ta ned en halvbøtte med råvarer er fordi de skal videre til labben, der labbarbeider skal teste størrelsen og fuktigheten av materialene, for å vite hvor mye av hver råvare som skal inn i ovnen for at blandingen skal bli riktig. Vi veide tre bokser med råvarer og satte dem inn i en liten ovn på 180 grader. Når materialene var ferdig i ovnen tok vi det til å veies, for å finne ut hvor mye vann som har gått ut av materialet. Dette arbeidet kalles «kontroll av koksfukt». Jeg ble også visst hvordan jeg skulle registrere at arbeidet var utført på datamaskinen.       

HMS-Prosjekt

Retningslinjer:

·                     Alt som legges ut skal først godkjennes av fagansvarlig/fadder.

·                     Ikke skriv noe som er negativt om bedriften/personene.

·                     Alle bildene skal godkjennes av fagansvarlig/fadder.

·                     Ikke skriv detaljer om prosessen/ produksjonen.

·                     Skriv i et normalt språk.

·                     Beskriv hva som planlegges å gjøre, gjennomføringen og vurderingen om arbeidet.

·                     Se sammenhengen mellom det du gjør og lærerplanen i faget.

·                     Beskriv krav til verneutstyr på den aktuelle jobben.

·                     Forklar eventuelle andre HMS-tiltak.

Jobb innlegg

• Torsdag 30. august 2012
  
  Første dag på jobb. Vi møtte opp utenfor portvakta klokka 08.00 for å møte kontaktpersonen vår. Vi fikk en liten omvisning inne på området og ble sendt bort til lageret for å hente nødvendig verneutsyr. Deretter ble vi henvist til resepsjonen der vi måtte ta et e-kurs som kreves å fullføres før man kan ferdes inne i ovnene. Etter vi hadde bestått kurset fikk vi personkort som brukes ved inngangsporten og havna der det er ISPS regel. Vi gikk opp til garderoben får å hente arbeidsklærna. Da vi var ferdig skiftet å klare til arbeid dro vi for første gang til kontrollrommet på ovn 10. Senere på dagen var vi med på labben å tok en produkttest. Før vi var ferdig for dagen ble vi satt til å sope.
• Fredag 31. august 2012
  
  Igjen møtte vi opp klokka 08.00 som avtalt, og dro rett ned til kontrollrommet. Vi var med på enda en labbtest av produktet silicon mangan (SiMn). I dag ble vi også satt til sopearbeidet. Sammen med en annen lærling (Meho) dro vi får å spyle av et gjennvinningsanlegg med slamfilter. Der vi spylte av en stor rull for slam fra gassene.
• Torsdag 6. september 2012
  
  I dag var det stort sett de samme arbeidsoppgavene som tidligere dager. Vi var med på labbtest, kosting.
• Fredag 7. september 2012
  Dagens første oppgave startet igjen på labben for å ta en test av SiMn. Senere fikk vi beskjed om å besøke Cathinka for å få informasjon om skiftplan osv. Her fikk jeg beskjed om å bytte fra arbeid hos ovn 10, til ovn 11 der jeg skal være på E skiftet. Vi fikk heller ikke mye å gjøre i dag grunnet vannlekkasje, så ovnen måtte stoppes i flere timer.

Onsdag 23.08.2012

I dag har vi vært på busstur med klassen for å bli bedre kjent med de forskjellige bedriftene som skal ha elever fra 1TAF.
Den første bedriften vi besøkte het Grep Teli. Dette er en bedrift som ligger i sentrum av Porsgrunn. På Grep Teli fikk vi en omvisning rundt på fabrikken. Vi ble fortalt om hva bedriften driver med, hva de produserer og de forskjellige maskinene. Mannen som guidet oss rundt snakket veldig mye om sikkerheten i bedriften og la veldig trykk på HMS. Inne i fabrikken måtte vi bruke vernbriller og ørepropper. Ansatte måtte også bruke vernesko.

Etter omvisningen på Grep Teli kjørte vi til Herøya-industriområdet for å besøke Eramet Norway, som er bedriften jeg skal arbeide for. Vi gikk ikke inn i selve bedriften, men vi fikk informasjon om bedriften fra utsiden. Jeg har vært på Eramet flere ganger før, så det var ikke noe særlig nytt for meg.

Vi tok så turen til Norcem der fire av mine klassekamerater skal arbeide. Her fikk vi fult verneutstyr. Hjelm med vernbriller og hørselsvern, arbeids jakker og vernesko. Etter en digital presentasjon av fabrikken, fikk vi servert lunsj i kantina. Sendere dro vi i bussen inne i Norcem. Vi kjørte inn i en av gruvene Norcem har på området.

Etter Norcem besøket var vi en tur på Rafnes for å se på Ineos, som skal ha en lærling av oss. Vi var ikke inne på selve anlegget, men lærer Hans Ole hadde mye fortelle om hva de jobber med på bedriften. Så vi fikk en liten dose informasjon før vi kjørte videre.

Vi kjørte ned til Brevik der vi skulle kjøre innom STX og besøke Diplom-Is. Hans Ole fortalte kort om STX før vi kjørte videre til Diplom-Is. Her fikk vi en guidet tur inne på bedriften. Inne på Diplom-Is ble vi kledd opp i hvite frakker, hårnett osv. Vi fikk se store deler av fabrikken. Før vi dro fikk vi is og karamellpudding.

Vi avsluttet turen med å kjøre opp til Skien for en stopp utenfor Stabburet og Maxeta, men vi var ikke inne i noen av disse bedriftene i og med at vi hadde brukt litt for lang tid hos de andre bedriftene. Men igjen så fortalte Hans Ole oss hvordan det fungerte inne i hver av disse bedriftene.

Onsdag 22.08.2012

Hei!

Jeg heter Lars Berntsen og går første året på TAF Porsgrunn vgs. På denne bloggen kommer jeg til å legge ut innlegg om hva jeg gjør på jobben på Eramet Norway som prosessoperatør. Jeg ser frem til 4 år her på TAF og som lærling for Eramet, selvom jeg ikke har kunnskaper i faget enda.

På fritiden min gjør jeg mye forskjellig, men jeg går ikke på noe fast fritidarrangement nå. Tidligere har jeg gått på både fotball og håndball, og har også spilt gitar på kulturskolen. Da jeg starter på ungdomsskolen sluttet jeg med gitar, og spiller nå instrumenter som gitar, trummer og piano på fritiden. I tillegg liker jeg å være sosial med venner.