En travel Fredagsmorgen med Norsk Gjenvinning på besøk på blanda. 

 Film fra slagguthelding fra forrige uke.

 Styrebord for bormaskinen.

 Metallprøve i digel. 

 Brukes til kommunikasjon med kontrollrom.

 Styrebord til stakemaskin. 

 Styrebord til tappehullskanon.

 David til venstre med metallprøve i koppen.

David heller prøven i digelen.

Torsdag 20.12.2012
Formiddag – B-Skift

Fulgte tapper denne dagen. På B-Skift bytter David og Thorleif på jobbene logistikk (krankjører) og tapper. Sist jeg var på tappa fulgte jeg Thorleif, denne gangen var David på tappa. Dette gjorde at første tapperunde gikk mer til observasjon enn handling, for å få med meg Davids rutine. Jeg var denne gangen, til en forandring med helt fra starten og fikk se mer av forberedningene som å slå på sikkerhetsbrytere til stakemaskin, og å plassere øsene under renna.
I senere tapping var jeg i styringa til bormaskinen. Bormaskinen er et stort bor som har som mål å åpne ovnen. Det en egentlig kan tenke når det kommer til bormaskinen er at framgangsmåten er tilnærmet lik et håndbor, med det at det ikke skal borres kontinuerlig i og med at dette vil føre til at boret vil sette seg fast. Det vil si at boret skal mates rolig gjennom ovnen.
Når åpning er oppnådd skal boret kjøres til side, og det skal “calles” opp til ovn 11 kontrollrom for å gi beskjed om åpning.

HMS: Bormaskinen er det viktig at blir plassert rett i forhold til renna, om feil plassering vil det bli problematisk å stenge ovnen etter tapping. Bormaskinen må festes i ønsket posisjon før boret vil starte opp.

I det ovnen har fått åpning renner materialet med varierende trykk ned i øsa. For å få riktigst mulig prøveresultater av HC metall/slagg må strålen vurderes ut ifra metall og slagg. En skal i prøva, som tidligere sagt ha enten kun metall eller kun slagg.

I dagens første tapping var det mye trykk og materialet som først rant ut var metall. Dette så vi fordi strålen var lys og det kom mye gnister. Det åpnet for finne forhold til å ta metallprøve, men problemer i blanda gjorde at ovnen spyttet ut koksbiter som ikke var smeltet, som igjen førte til problemer for å ta prøva. Kun minutter etter første forsøk forsøkte David en nå prøve. Denne gangen med suksess.

I tappingen der jeg var mer inkludert tappet vi fra A-side. På denne siden er det av en grunn oftere lavere trykk, og tappingen tar lengere tid. Dette stemte med det jeg fikk oppleve. Det var lav hastighet og en blanding av slagg og metall gjennom mesteparten av tappingen som til rundt en time, fra åpning til stenging.

Tapping utføres på to sider av ovnen: - A-side og C-side. A-side vil si under A-elektroden, og C-side vil si under C-elektroden. Tappingen skal utføres annenhver gang på a-side og c-side.

Jeg både ladet og kjørte tappehullskanonen i dag (som forklart i tidligere innlegg). I tillegg til å slå av styrestrøm og luftventil etter bruk.

Fredag 21.12.2012
Formiddag B-Skift

Fulgte igjen tapper Thorleif. Siden jeg hittil har forklart så mye jeg kan om tapping vil jeg i dag blogge mer om forholdene på tappa og det jeg ellers kommer på.

I løpet av skiftet var jeg med på fire tappinger (to på A-side og to på C-side). Begge disse sidene mener jeg har sine fordeler og ulemper. Blant annet er det ofte treg tapping på A-siden og en blir derfor sittende igjen med noe dødtid etter alt som kan gjøres før stenging er gjort. På C-siden var boret et problem for meg i dag.

Første tappingen var på A-siden der alt så ut til å gå greit helt til meg og Thorleif ble lurt til å tro at øsa var full ved peiling. Det gjorde at vi stengte før øsa var på ønsket vekt. Da måtte vi i full fart forberede en ny tapping på C-siden for at vi skulle få nok metall til at M.O.R.-kjører skulle raffinere metallet, som alltid er ønsket for oss på ovn 11.

PEILING:Siden vi peiler fra toppen av slaggdekket, og ikke fra øsetut-nivå. Endrer vi peiledybde til 30 cm. Da blir det ca. 20 cm igjen ved stenging.
Vi skal ikke ha fulle metalløser!Avbryt tapping når det er 30 cm eller mindre igjen på peilestaven.

Jeg hjalp Thorleif med de forberedelsene som skulle gjøres for at vi skulle komme fort i gang, og det var meg som skulle bore. Jeg vet ikke hva som forårsaket det, men det var her vanskeligere å bore en på A-side og klarte da og sette fast boret i det jeg fikk åpning. Thorleif hjalp meg få det ut, og da var boret selvfølgelig også bøyd. Jeg beklaget da hendelsen å boret selvfølgelig roligere på neste tapping på denne siden for å ikke oppleve lignende igjen, men denne gangen var det også vanskelig å bore.

Thorleif er en mann som sier at den beste måten og lære på er å prøve, og dette merker jeg mye til når jeg følger han på tapping i og med at jeg får mye ansvar for forskjellige oppgaver jeg fremdeles er ny i. Jeg mener jo dette er bra, men kjenner at stress fort kan bygge på når jeg for eksempel må bore.

En veldig bra og læringsfull uke der jeg har vært innom det meste av tappersoppgaver. Men tapper skal også kjøre kran og det for ikke jeg gjort før lenger ute i opplæringen.

HMS: Sølvfrakk (aluminiumsfrakk) og tappehansker skal også brukes når tapper skal ta prøve.

I forrige innlegg sa jeg et par ting jeg nå vil rette på:
- Jeg sa jeg skulle finne ut mer om staking, og det har jeg nå delvis gjort. En staker med formålene og få høyere fart på tappinga og å få presset fram mer metall eller slagg for å få ut de mengdene en vil ha av materialene.
- Jeg sa også at det å rense renna skal gjøres etter hver tapping noe som ikke helt stemte. Det er vanlig og gjøre dette etter skiftets siste tapping. Men det er likevel vanlig å lett lage en ren bane i midten av renna.
- Jeg påpekte i HMS-kolonnen at støvmaske skal brukes. Det er ikke et must, men er en stor fordel for egen helse.


 

Torsdag 13.12.2012
Ettermiddag – B-Skift

Fulgte igjen blanda med bis ansatte Charlotte som selv er ganske ny opplært på arbeidsplassen. Vi gjorde dagens arbeidsoppgaver sammen som; labbprøver, rengjøringsrunde og vektkontroll. Vekt kontroll er noe jeg hittil kun har gjort i praksis, men enda ikke lært teorien av. Derfor er det per i dag vanskelig for meg å forklare målet og prosessen, men det er noe jeg vil gjøre senere under opplæring.
Jeg har lenge blitt advart om at vinterens kulde bringer problemer i blanderen, dette har jeg fått en god smakebit av i dag. Det fungerer nemlig slik at siloer der det er lette og små materialer har lett for å fryse fast i store kuler som forårsaker heng i siloer. Det kan til tider være et vanskelig og tungt arbeid å få løst opp i heng, men det er kun en av mange arbeidsoppgaver som er nødvendig for at anlegget skal fungere.

Fredag 14.12.2012
Ettermiddag – B-Skift

I dag har jeg avtalt og følge tapperen som igjen blir noe nytt for meg med tanke på at jeg kun har vært med tapper et tidligere skift i løpet av lærlingtiden hittil. På tappinga er det mye å passe på og det er alltid noe å gjøre. Mye av arbeidet gjelder det å arbeide med klokka samtidig som tappingen må følges nøye gjennom hver enkelt operasjon.
Fra tappingen påbegynner, etter åpning i ovnen gjelder det å ha en systematisk og oversiktlig rutine. Alle har lært forskjellig og utfører arbeidet med forskjellige framgangsmåter. Tapperen jeg nå fulgte tok metallprøve rett etter åpning. Når en skal ta metallprøve gjelder det først å se på strålen fra ovnen om det er rent nok metall til å ta prøve. For å se dette må du kunne se forskjellene på slagg og metall:
- Metall er lysere i fargen.
- I motsetning til slagg, gnister det av metall.
For å ta metallprøve skal prøvekoppen holdes oppe i området før strålen treffer renna, for best å skille mellom metall og slagg.
Slaggprøva tas derimot på enden av renna, og skal tas når strålen er mørk-glødende. Etter du har holdt prøvekoppen inne i strålen må innholdet skummes for å få fjernet eventuell slagg som har kommet med i prøva. Så skal innholdet i prøvekoppen heldes ned i en støpeform. Det tar bare noen få sekunder før prøva er fast og kan legges inn i en stålbeholder.
Får å nå kontrollere at prøva du tok er bra rister du på beholderen og hører på “ klirre-lyden” mellom prøva og beholderen. Metall vil lage en renere lyd enn slagg.
Etter at jeg selv fikk forsøkt dette et par ganger fikk jeg høre at prøva jeg hadde tatt hørtes veldig ren og fin ut, noe tapper sa mange ser på som krevende.
Metallprøva rett fra ovnen, altså renneprøve, er uraffinert og vil da ha et fast karbonnivå på 6,96 %, noe som blir kalt HC-metall og HC-slagg (high carbon).
Men det er selvfølgelig mer på tapping enn å ta prøver. Blant annet fikk jeg også prøvd med på staking, som gjøres fra innsiden av tappebua. Så vidt jeg har forstått fra denne dagen er meningen med det å stake å få mer fart på tappinga dersom det er lite trykk, men dette kommer jeg til å undersøke grundigere og lære mer om i framtiden min på Eramet. En annen del av tappinga som jeg fikk lov til å delta med i dag var å styre og å lade tappehullskanonen.
Kort forklart: Tappehullskanonen er apparatet som stenger åpningen i ovnen. Den skal kjøres fram til ovnshullet og presses fram og trykke stengemasse mot åpningen. Her skal kanonen stå å presse på i rundt fire minutter.

Selve tappinga består av flere operasjoner jeg ikke har forklart. Både fordi jeg ikke enda har vært gjennom alt, og fordi jeg heller ikke føler meg sikker nok til å forklare enhver del av operasjonen. Noe av dette inkluderer:
- Peiling – gjøres for å måle slaggnivå i øsa.
- Krankjøring – som tapper brukes kran både til “rensing” av øse og for å hele ut slagg.

Etter stenging gjenstår fremdeles to avgjørende oppgaver.
- Rensing av renne.
- Lading av kanonen.

Etter tapping vil renna være fylt opp med stivnede rester fra sist tapping. En veldig viktig del av jobben som tapper er å rense renna og gjøre den klar til neste tapping.
Dette gjøres ved å spette løs restene, eventuelt spa ned det som ikke sklir ned i øsa av seg selv. Når renna er så ren som mulig skal det helles noe pulver i renna som skal gjøre det vanskeligere for restene å binde seg fast med selve renna.

Så gjenstår siste oppgave, og lade kanon. Enkelt forklart gjøres dette ved å smøre innsiden av kanonen med fett og fylle på med seks klosser stengemasse. Det er også viktig å vri om luftventil og slå av styrekontrollen til tappehullskanonen.



På slutten av dagen var jeg også med på blanda for å hjelpe til med heng, som også i dag var en utfordring.  
 
 

HMS: Under arbeid med tapping skal det benyttes både flammehemmende-arbeidstøy, tappevisir, nakkebeskytter og støvmaske. Samt generelt verneutstyr som hansker, vernebriller, vernesko.

Bilder

Jeg har tidligere ikke lagt ut bilder på bloggen fordi jeg hører til på ovn 11 der du blant annet også finner M.O.R.-anlegget som ikke kan avbildes. Jeg har nå derfor noen bilder fra forskjellige områder på ovn 11 som ikke inkluderer MOR. 

                                                   

Dette er en av sandsengene på Ovn 11. Her støpes metallet.

Nærere bilde av sandsengen som illustrerer størrelsene på hver enkelt plate metall.

Dette er Eramets ferdigvare.

Ferdigvarer blir lagt i binger, sortert etter størrelse. Her ifra gjenstår bare frakt.

Slagget fra ovn 11 blir lagt til kjøling, før den blir solgt til ovn 10.

Noen kunder ber om å få metallegeringen i slike poser, med en bestemt vekt.

Bilde fra knusehallen, her blir platene knust i kundens valgte størrelse.

Dette er ferdigvare før knuser. Her legges det til kjøling.

Bilde fra kaia.

Bilde fra kaia fra innsiden. Bilde illustrerer lengden på kaia. På bildet ser en også råvarestabler.

Rullebåndet fra råvarelager opp til ovn 10.

Bilde av renna, tatt oppe på tappebrisken.

Dette er renna under tapping. Her renner både metall og slagg fra ovnen ned i øse.

Tapper skal ta metallprøve. I denne boksen på gulvet har tapper nylig støpt ut metallprøve.

Bildet tatt fra innsiden av tappebua. Her styres bormaskin, stakemaskin og tappehullskanon. Samt data for tapping registreres her.

Dette er et bilde av metall- og slaggprøva som er tatt senere, slik at prøvene har fått kjølt seg ned nok til at det ikke lenger gløder.

 Tappehullskanonen i aksjon, i ferd med å tette tappehullet. 

Etter tapping blir øsene kjørt frem. Øse nærmest kamera vil inneholde metall og øsen(e) framfor vil inneholde slagg.

Torsdag 29. November forklarte jeg i bloggen om søl i blanda. Slik så det ut denne dagen.

Bilde er fra innsiden av råvarelager.

Torsdag 06.12.2012
Formiddag – D-skift

Jeg fulgte blanda i dag, og siden jeg har tatt labbprøva og har tillatelser å ta prøver på egenhånd tok jeg meg av flere av disse. Etter min første prøve var jeg med på å løse opp i heng fra døgnsiloer, samt en miljørunde på gassgjenvinnings- og renseanlegg. Som jeg tidligere i bloggen har forklart. Jeg fikk denne gangen en grundigere gjennomgang av miljørunden. På kontrollrommet etter runden ble jeg vist hvordan dette ser ut på flytskjema på data. Vi var denne gangen også innom sentrifugen, der fikk jeg klarere beskjed om hvordan det skal se ut, og hva som blir regnet som galt og må varsles.
Sentrifugen er det siste slammen skal innom før det leveres bort fra bedriften og videre industriavfall. Sentrifugen er det siste for slammen fordi den separerer vann og slam og gjør slammen så tørr som mulig for levering.
Ny labbprøve fulgte etter miljørunden.
Koksfuktmålingen var allerede påbegynt da jeg kom til jobb så jeg slapp denne i dag.
Og tilslutt en LC metall og slaggprøve.

Fredag 07.12.2012
Formiddag – D-skift

På formiddager fredag skal blanderen sette fram bøtteprøver til labben, som tidligere skrevet. I dag var jeg tidligere på jobb å fikk dermed med meg både:
- koksmåling
- bøtteprøver
- HC metall/slagg prøve og MC metall prøve.

HC-prøver er noe jeg kun har tatt et par ganger tidligere, så her fikk jeg med meg blanderen til å veilede meg. HC-metall- og slaggprøver er for det meste lik framgangsmåte som med MC, som jeg oftest tar meg av, bortsatt fra:
- HC-prøvene er tatt rett fra tappinga og kommer derfor i en utstøpt klump, som må knuses i HC-knuser. I motsetning til MC som kommer i små metall biter fra sandsenga.
- HC og MC settes på forskjellig program på finknusing.
- HC har fast karbon på 6,96%.

Etter dette har jeg tatt meg av resten av prøvene i løpet av formiddag, i tillegg til en eldre prøve som ikke var blitt lagt inn til røntgenmaskin.

Torsdag 29.11.2012

Jeg fulgte skiftplanen og jobbet formiddag e-skift denne uken. På blanda var det i dag mye problemer på grunn av en hendelse i natt der en mater løsnet og etterlot seg store mengder med råvare søl nede i både førsteetasje, skjenken og veiedørken. I tillegg til dette måtte vi fikse opp i heng i siloer. Det ble bestilt en suge bil fra norsk gjenvinning som tok seg av det meste av det i skjenken og diverse andre tjenester. Vi på blanda fikk ikke ekstra rydde arbeid utenom rydde rutinen mot enden av skiftet. Jeg har fulgt blanderen og tatt med av koksfuktmålingen. Den fungerer slik at en skal:
- veie opp en kilo fra hver kokssilo.
- Sette koksen inn i en ovn på 180^o.
­­­­- Ta den ut etter 3 timer.
- Veie og skrive opp vekten før og etter ovnen.

Vekt forskjellen blir sendt til labb arbeiderene som skal regne ut mengden koks som trengs i blanda.

Jeg har selv også vært på labbprøver i dag og kjørt LCFemn. Dette er ikke noe nytt for meg, men det er en god repetisjon ettersom at det i det siste har vært mye arbeid med andre ting og lite arbeid på labb. 

Fredag 30.11.2012

Fredagen startet brått med både koksmåling, labbprøver, bøtteprøver og en sjekkrunde. Labbprøver tas av både metall og slagg og er en viktig del av kvalitet.
Bøtteprøver gjøres ved at vi fyller en halv bøtte med bestemte råvarer gitt av ovnskjører. Med disse bøttene skal følge med en lapp med nummeret på siloen råvaren er tatt av. Prøvene skal bringes til labben der labbarbeiderne overtar arbeidet.
Sjekkrunden vi tok er egentlig ikke nødvendig på formiddag, fordi dagtidsarbeidere er til stedet og tar seg av slikt. Jeg var allikevel med blanderen generelt for å få se hva og hvor en sjekkrunde foregår og innebærer. Vi var innom:
- Slammpeiling – Måle mengde slamm i settlingstank. Varsle om over 80 cm slamm. 
- Sentrifugesjekk – sjekke hydraulikktrykk, ledningstemperaturer m.m. og eventuelt varsle om feil eller uønsket trykk.
- Polymer fat/tilførsel – Sjekke at ikke polymer fatet går tomt, og se ved settlingstanken at det er polymer i vannet som blir tilført i slammet.

Polymer:
Polymer (flokuleringsmiddel) består av en kjemisk sammensetning som er gjentatt mange ganger og sammen former en lang kjede. Nylon er ett eksempel på syntetisk polymer. Før bruk blir polymeren tynnet med ca 100 deler vann og pisket kraftig sammen for å bryte opp den beskyttende hinnen og frigjøre polymerkjeden.

Slammet som bunnfelles i settlingstanken blir annenhver time pumpet over til slamtanken. Slamtank benyttes fordi settlingstanken ikke har kapasitet til å holde store slammengder. Pumpa som pumper til slamtanken (P5) går 15 minutter ad gangen.

PAH:
- PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av rundt 200 forskjellige kjemiske forbindelser.
- PAH finnes i tjæreprodukter, kull og mineraloljer (tunge fyringsoljer)
- PAH dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale og fossilt brensel.
- 16 av de 200 stoffene PAH består av kan være mulige kreftfremkallere.
- De største generatorene av PAH er biltrafikk, metallurgisk industri, oppvarming av boliger og arbeidsplasser, asfaltverk, impregneringsstoffer, tilsetningsstoffer for maling og beis, samt kjemisk-teknisk industri for framstilling av fargestoffer.

Senere var det også en ny labbprøve (MC metall), like før koksfukten var ferdig. Og enda en labbprøve (LC metall) og rengjøringsrunden i første etasje.